 |
Vi har ingen Stonehenge i søndre Vestfold. Heller ingen gigantsamlinger av steinsetninger, som på Lindholm høje på Jylland. Men noen av steinsetningene her rangerer blant de fornemste og mest interessante i Norge. Så langt arkeologene har nådd ned i deres hemmeligheter synes de fleste av dem å være gravmonumenter fra eldre jernalder (fra 500 f. Kr. til 550 e. Kr.). At de også har hatt funksjon som tingplasser eller hedenske sermonisteder skal vi heller ikke se bort ifra. |
 | En eiendommelig hedensk-sakral stemning hviler over løvsalen på Istrehågan og de veldige steinformasjonene, som ble reist her for 1500-1600 år siden. |
|
Steinsetninger kan defineres som store opprette steiner plassert i bestemte formasjoner, som oftest runde. I vårt distriktet kjenner vi også til skipsformede, firkantede og trekantede steinsetninger. Regner vi med dem som vi vet er rasert eller fjernet i årenes løp, har vi hatt minst 65-70 slike oldtidsmonumenter i søndre Vestfold. |
Den tette samlingen av runde og skipsformede steinsetninger gjør Istrehågan til en av landets mest severdige oldtidsmonumenter i sitt slag. |
 |
|
Blant de bestående er samlingen på Istrehågan på kommunegrensen mellom Larvik og Sandefjord (11) ubetinget den mest severdige. Den består av en stor og en liten skipsformet steinsetning, tre sirkelrunde og enkeltstående bautasteiner. Særlig flott er den store skipssetningen, som med sine 18 steiner markerer klart båtrelingens stigende linjer fra midtskips til de 3,5 meter høye stevnene. "Skipet" er 24 meter langt og ni meter på det bredeste. Arkeologene har funnet brente gravrester i alle steinsetningene, datert til 400-tallet etter Kristus.
|
 | I den store skipssetningen på Istrehågan ser vi av kanskje konturene av et norskbygget skip vel 400 år eldre enn Gokstad- og Osebergskipet. Steinene som markerer stevnene, rager 3,5 meter over bakken. |
|
 |
|
 |
Morten Sundhaug, IT&A AS
Sist oppdatert 07.01.97