• En 22 meter lang skipsformet steinsetning på Agnes ved riksveien mellom Larvik og Stavern (5). I det kjente dansknorske middelaldersagnet, "Hagbard og Signe", er "Agnesskipet" omtalt som Hagbards grav.
  

Den skipsformede steinsetningen på Agnes. Alderens verdighet understrekes av de mektige eiketrærne, som likevel er mye yngre enn oldtidsminnet.

• Valbysteinene ved Riksvei 303 (7) er noe helt for seg selv: En rektangulær steinlegning er inndelt i to "rom", der det ene er markert med store opprette steiner i tre av hjørnene. Er det restene etter et hedensk sermonisted? Et gravmonument? Forskerne har ingen sikker forklaring. En av bautasteinene har en skålformet fordypning på toppen av sin ovale form, tolket som offerskål. Andre har sett på steinen som et fallossymbol. Selve steinsetningen er ikke datert, men i nærliggende gravhauger er det gjort funn fra romertiden.
  

De gåtefulle Valbysteinene. Står vi overfor et gravmonument eller et hedensk sermonisted?

• Tett ved samme riksvei, nord for den nevnte steinalderlokaliteten på Sandtra, fins restene etter en av Norges eldste steinsetninger. Den er datert til ca 500 år før Kristus etter ikke mindre enn ti urnegraver, som ble avdekket her i 1992 og 1996. I utkanten av samme fornminne er det også funnet en kvinnegrav fra vikingtiden. Sandtrasteinene har bestått av minst fem steiner, men i dag er bare tre tilbake.
  

Under utgravningene ved de tre Sandtrasteinene i 1992 og 1996 er det avdekket hele ti urnegraver fra omkring 500 f. Kr., d.v.s. overgangen mellom bronse- og jernalderen.

• På Elgesem ved Raveien gjennom Sandefjord (15) fins en 40 meter lang skipsformet steinsetning i et gravanlegg, som har gitt funn fra hele jernalderen, d.v.s fra keltertid til vikingtid.

Gravfeltet på Elgesem har gitt funn fra alle epoker av jernalderen. Den skipsformede steinsetningen mellom bjerketrærne er hele 40 meter lang.