 |
Oldtidsmonumentene ligger på rad og rekke langs denne riksveien mellom Larvik og Sandefjord. Omtrent midtveis mellom de to byene troner en 4,5 meter høy bautastein, Haslesteinen, på det høyeste punktet i et svakt sadelformet terreng (10). Omkring 500-600 år etter Kristus nådde sjøen nesten inn til steinen på begge sider, slik at den kom til å stå på et smalt eide mellom to fjordarmer. Det gir grunn til å tro at den var reist som et landemerke - for å markere stedet der fartøyene måtte dras over land. |
Var Haslesteinen et gravmonument for den første Vestfoldkongen? Eller var den en form for landemerke? |
|
Haslesteinen tegnet i 1845. |
En sterk lokal tradisjon knytter imidlertid steinen til den første av Vestfoldkongene, Halvdan Kvitbein, som ble begravet i Skiringssal i første halvdel av 700-tallet. Han er den første nordmann vi kjenner ved navn, og etter sagatradisjonen var han tipp-tipp-tipp-olderfar til Norges første rikskonge, Harald Hårdfagre. Bautasteinen på Hasle er bare én av flere, som vi kan studere direkte fra bilvinduet. To betydelige står forholdsvis nær hverandre i Brunlanes vest for Larvik: Sannisteinen (3) og Ødelundsteinen (2).
|
|
Monumenter av denne typen stammer gjerne fra perioden fra og med folkevandringstiden til og med vikingtiden (550-1050). De fleste antas å ha vært gravminner. Noen kan også ha tjent som vei- og grensemarkeringer. Historikerne ser heller ikke bort fra at enkelte bautasteiner kan symbolisere mannen og inngå i en fruktbarhetskultus. Kan det ha noe med saken å gjøre at det norrøne ordet bauta betyr "støteren"!
| 
Slik forestiller kunstneren Hans Gerhard Sørensen seg Gokstadskipet trukket over et eide.
|
|
 Sannisteinen finner vi i et meget gammelt bosetningsområde i Brunlanes sørvest for Larvik by. |
 Sannisteinen tegnet i 1845.
|
Morten Sundhaug, IT&A AS
Sist oppdatert 07.01.97