![]() |
![]() Kaupangprosjektet - hva er det? |
| På vestsiden av Oslofjorden, der hvor fjorden vider seg ut mot Skagerrak og Europa, ligger søndre Vestfold med bykommunene Larvik og Sandefjord. Her lå Norges eneste kjente handelsplass i vikingtiden, kaupangen i Skiringssal. Eller "Sciringes heal", som navnet ble skrevet på gammel-angelsaksisk i kong Alfred den stores verdenshistorie fra 880-tallet. Kongens hjemmelsmann var den nordnorske storbonde og sjøfarer Ottar. Han hadde litt av hvert å fortelle om det lange eksotiske kystlandet i øst, "Norweg", om sjøreisen via "Sciringes heal" og den danske handelsforbindelsen Hedeby - til London. | ||
| Kaupangen i Skiringssal oppsto som internasjonalt handelssted på samme tid som vikingtiden ble innledet, noe før år 800. Og den lå midt i et kystlandskap, som ble ble kalt Viken i gammel tid. En del forskere mener at det kan være dette navnet som ligger til grunn for begrepet vikinger. Sånn sett lå vikingenes norske "hovedstad" midt i vikingland. Og gjennom mer enn 200 år deltok den aktivt i den europeiske samhandelen. Se også egen utdypende artikkel om Kaupang. |
Bare 3,5% av handelsplassen på Kaupang er arkeologisk utgravd. Slik har arkitekt Roar L. Tollnes tolket og rekonstruert funnene: Hus, gater, brygger og brønner. Tegningen er gjengitt fra Aschehougs Norgeshistorie bind 2 med tillatelse fra forlaget og tegneren. |
|
På vikingtidens Europa-kart synes kaupangen å ha vært et av de få internasjonalt kjente stedene i Norge, kanskje det eneste. Kartet er tillatt gjengitt fra Aschehougs verdenshistorie bind 4. |
Vikingene var også handelsfolk, og myntvekta er et like slående symbol på vikingtiden som sverdet. |
| Ennå før Kaupang-utgravningene begynte hadde Larvik-Sandefjord (gulmerket) befestet sin posisjon som vikingsenteret i Vestfold, ja i hele landet. Dette kartet fra 1943 viser at 70 prosent av alle gravfunn fra vikingtiden stammet fra denne tredelen av fylket på dette tidspunktet. Utgravningene på Kaupang i årene 1950-69, forsterket dette forholdet dramatisk. |